Da Norge stengte ned

Da Norge stengte ned

31. Desember er en dag hvor man skåler, jubler og ønsker hverandre ett godt nytt år. Måtte det nye året bli bedre enn det som har gått, dette var det vi alle tenkte når vi startet det nye året, 2020, men sånn ble det ikke. Den 26. Februar ble første smittetilfeller av Covid-19 påvist, etter denne dagen gikk resten bare slag, i slag. Den 12. Mars ble Norge rødt. Alt stengte ned, studenter og elever ble satt hjemme i stua foran pc-skjermen, ansatte måtte rett på hjemmekontor, om det var mulig. Den valige hverdagen ble snudd på hodet, vi ble alle nødt til å tenke nytt, fordi dette var noe vi aldri hadde vært borte i før.

Hjemmeskole har for min del vært veldig positivt. I starten var det annerledes, og man måtte selvfølgelig tilpasse seg den nye hverdagen. Men når jeg sitter her i skrivende stund syns jeg den nye hverdagen egentlig er helt topp. Før viruset kom til Norge var vi på skolen hver dag, noen dager hadde vi sene forelesninger som varte til 17.00, det var da vanskelig å sjonglere skolehverdag, jobb og andre fritidsaktiviteter. Nå har vi mye større frihet med tanke på undervisningen. Om jeg jobber en vakt samtidig som det foregår en forelesning på zoom, kan jeg bare se den opp igjen senere fordi alle forelesninger blir tatt opp. Jeg synes derfor at den hverdagen vi har nå er mye mer fleksibel enn den vi hadde før pandemien.

Det negative med pandemien er at jeg ikke lenger kan være sosial med venner på den samme måten som før. I starten, når Norge stengte ned snakket jeg mye med venner over nettet, men nå som jeg har blitt vandt til at det ikke er mulig å være med venner så ofte som før har det blitt helt vanlig å snakke mindre sammen. Det har gått helt fint å være med de vennene man anser som sine nærmeste, bare man er god på å overholde smittevernsreglene.

Året som har gått har helt klart vært noe helt utenom det vanlige, men det har egentlig gått helt fint. Jo flinkere vi er på å følge regler og holde seg hjemme, jo større sannsynlighet er det for at vi snart kan leve et normalt liv igjen, sammen med venner og familie, hvor man ikke trenger å være redde for å gi bort en klem eller stå for nærme hverandre. Selv om jeg synes dette året har vært fint med tanke på en fleksibel skolehverdag, gleder jeg meg veldig til vi alle kan møtes igjen.

-Mari

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *